odavaar

1

Glutenfri gulrotkake ♥


Den glutenfrie gulrotkaka har blitt etterspurt at par ganger etter den gamle bloggen min ble lagt ned og oppskriften forsvant. Derfor tenkte jeg legge den ut her. Den er jo helt utrolig god, luftig og saftig, til tross for å være glutenfri. Gjærbakst kan være en utfordring med glutenfritt mel - mildt sagt, men i kaker blir det som regel veldig vellykket syns jeg.
 


 

Ingredienser

4 hele egg
3 dl sukker
3 dl Toro's glutenfrie lyse melblanding
2 ts natron
2 ts kanel
1 ts salt
1 ts vaniljesukker
1 1/2 dl olje
4-5 dl revne gulrøtter

Glasur

100-150 g Philadelphia light
1 ts vaniljesukker
50 g mykt smør
125 g melis
 



Fremgangsmåte

Pisk egg og sukker til en luftig eggedosis. Sikt inn mel, natron, kanel, salt og vaniljesukker. Rør inn olje og rå revne gulrøtter til slutt. Bland alt godt sammen. Smør en rund kakeform på rundt 25 cm. Her brukte jeg en hjerteform. Stek på 190 grader i ca. 1 time på nederste rille. Etter en halvtime kan det være lurt å legge over litt aluminiumsfolie, for å unngå at toppen av kaka blir brent.

Bland sammen romtemperert smør og Philadelphia, og tilsett vaniljesukker og melis. Rør til du har en glatt og smørbar blanding. Når kaka er helt avkjølt, smører du glasuren på med en myk slikkepott. Pynt med søte gulrothjerter!

 

Legg igjen en kommentar
5

Svar på spørsmålsrunde om NM

 


Da er det litt over en uke siden NM, herregud så fort tida har gått! Jeg har hatt en fantastisk treningsuke og har gledet meg til hver treningsøkt. Spesielt beinktene, oh my så godt det føles med overskudd igjen. Jeg og Livi klarte nesten ikke stoppe på onsdag, haha!

Jeg har fått endel spørsmål av venner og bekjente som jeg tenkte ta med her, i tillegg til de dere har stilt. Jeg legger også med masse scenebilder, så enjoy!
 



Hvor lang er oppkjøringsperioden?
Jeg startet selve konkurransedietten i begynnelsen av mai, så den varte i rett over fem måneder. Det er en lang prosess, men de første månedene går bare alt av seg selv på en måte. Det er først de siste to månedene energiunderskuddet begynner kicker inn og du må passe på å holde hodet kaldt. Utrolig nok har alle kroppslige funksjoner (for å kalle det det, haha) fungert hele dietten, så det er jo et godt tegn! Jeg begynte heller ikke føle meg ustabil før siste uka. Så alt i alt en veldig bra oppkjøring!

Hva er scenevekten kontra vekten nå?
I år veide jeg rundt 59,5 kg på scenen, ca 1 kg mer enn sist. Nå veier jeg 63 kg. Jeg føler meg nødvendigvis litt vannete etter å ha økt karbsen, men det roer seg snart. Anyways, ser jeg på forandringen fra 2014 til år, hadde jeg virkelig ikke forventa en så stor forandring. Så det er veldig gøy å se!



 

Hvordan har du spist uka etter NM?
Jeg har spist 70% bra og 30% whatever I felt like, haha! Jeg har hatt diettmat som base, så det har blitt havregryn til frokost etterfulgt av noen måltid med kylling og søtpotet, og innimellom har jeg hatt proteinbarer og diverse. Men i helga hadde jeg en goood del "vanlige usunne ting" også. Spiste meg oppriktig kvalmen på taco, is og hjemmelagde kjeks på fredag. Det var godt, men nå er jeg lei. Det var også helt umulig å ha kontroll på blodsukkeret når jeg spiste ting uten å veie det, det gikk fullstendig bananas. Så nei, back at it and it feels good! I dag hadde jeg havregryn til frokost og to måltid med søtpotet og kylling som jobbmat, i tillegg til en questbar og ProPud hvis jeg får lyst på noe sjesk. Sånn tenker jeg holde det fremover - fin balansegang! 

Hva gjorde at du ikke fikk pallplass?
Det er vanskelig å si helt konkret, men jeg vet at jeg trenger mer masse på beina. De er lange og blir derfor nødvendigvis tynne med en så lav fettprosent. Jeg liker veldig godt looken på de, men når jeg ser de som slo meg, ser jeg jo hva jeg trenger mer av; mer quads og glutes. Så nå blir det fullt fokus på det fremover for å si det sånn! Formen kunne også vært hakket skarpere, men jeg blir liksom aldri "steinhard'. Men nå skal det jo sies at jeg ble dobbelt så hard nå som sist da, så neste gang - DA skal formen sitte 100% :D



 

Hvor er bikinien din fra?
Den er fra USA og er laget av Ingrid Romero. Hun har helt nydelige bikinier og jeg elska fargen og blinget! Tror absolutt rødt gjorde susen kontra lysegrønn som jeg hadde sist. Men når det skal sies var overdelen litt vel liten selvom jeg gikk for den største cupen. Den ene dommeren sa faktisk til meg på registreringen "Bikinien er helt godkjent, men neste gang - velg en litt mer anstendig overdel". Haha, da måtte jeg le! Jaja, can't hide them boobies. Så neste gang vil jeg gå for et helt annet snitt, både når det gjelder over- og underdel. 



Hva gleder du deg mest til nå som NM er over?
Når NM var over gledet jeg meg nødvendigvis til mat! Men etter denne uken kjenner jeg at det jeg har savna mest, har vært overskudd til å gjør mitt beste på hver trening. Trening er tiltak på slutten av dietten, nå er det så gøy å kjenne syre i låra og pump i skuldrene!

Er det vanskelig å gå opp i vekt igjen etter å ha vært så liten?
Å si nei tror jeg ville vært å juge. For ja, det er vanskelig psykisk å ha vært helt skrape og tom for vann i kroppen i en uke, for så å bli "blaut" på et par dager. Men i motsetning til sist har jeg et veldig avslappet forhold til det. Jeg har funnet ut at idealvekten min er på rundt 65 kg; da føler jeg meg fit og fornøyd, og jeg vet hvor mye mat jeg kan spise for å veie det. Sist gikk jeg bananas med mat, spesielt i USA som var tre uker etter NM. Å spise det man vil uten å vite hvor mye insulin man trenger, det er virkelig formelen for å rase opp i vekt som diabetiker - believe you me. Derfor har jeg veid all maten denne gangen og satt riktige insulinmengder. Man vil alltid savne den skarpe formen, men samtidig vet jeg at de fleste, meg inkludert, syns det er finere med litt fyll på kroppen, fremfor harde hoftebein og blodårer nederst på magen haha!



 

Har du planer om å stille igjen?
Yes, det har jeg! Jeg vet ikke når enda, men jeg må jo innrømme høsten frister. Men jeg kommer ikke til å stille igjen før jeg har forbedret det jeg vet trakk meg ned i år :)

 

Legg igjen en kommentar
1

NM 2016 & spørsmålsrunde

 

4'th place baby!


SONY DSC


Booom - så var NM helga over og jeg er strålende fornøyd! En fjerde plass er dobbelt så bra som sist og det var et steinhardt felt. Min klasse var den største av alle, så jeg sitter bare igjen med gode minner fra helga ♥ Ikke bare er det en enorm mestringsfølelse å endelig gjennomføre det man har jobbet så hardt for, men bare hele stemninga i helga har vært amazing. Jeg har blitt kjent med masse herlige mennesker, spist god mat og kost meg! Og selvfølgelig er det ekstra herlig at dietten har gått utmerket selv med diabetes!

Jeg bestilte scenebilder fra Jørgen Orlin, så de gleder jeg meg til å dele med dere når de kommer! Ellers tenkte jeg kjøre i gang en liten spørmålsrunde i forbindelse med NM. Så fyyyyyr løs :D

Legg igjen en kommentar
1

Engasjementslykke ♥


Three days out


Det er helt sykt å tenke på at det er 3 dager igjen før selve konkurransedagen er her. Selvom denne uka er forferdelig tøff, er det vanskelig å ikke smile; nå er snart dagen her - dagen man har jobbet for i over 20 uker! Jeg har tatt meg selv i å ofte være gørrsliten de siste dagene, skikkelig ute av stand til å orke noe mer enn jeg må, men samtidig har jeg en energibombe inni meg som nesten sprudler over. Det er en veldig rar følelse, og en kombinasjon man sjeldent kjenner noe til! 

Derfor kom jeg på innlegget jeg skreiv tre dager ut i 2014, om mestringsfølelse og lykke. Det fikk jeg lyst til å reposte her, for akkurat nå gir det meg frysninger å lese. Det forklarer så utrolig godt hvordan det her kjennes ♥
 



Da alarmen ringte klokka seks i går var det siste jeg hadde lyst til å stå opp, men så kom jeg på at ukas siste morgencardio stod for tur!

Da jeg kom ut var det mørkt og tåkete. Jeg dro lua godt nedover panna, tok på vottene, satt på godmusikken og begynte å gå. Plutselig følte jeg en intens kribling i kroppen og en enorm trang til å smile. Jeg ble så overveldet av denne følelsen at jeg bare måtte begynne å løpe. Jeg løp og løp og kunne nesten ikke kjenne hvor sliten jeg var, selvom blodsmaken presset på i munnen. Og etter å ha løpt et par minutter stoppet jeg opp for å kjenne på hva denne følelsen var: lykke. Rett og slett følelsen av å være lykkelig. Det var akkurat som at hele kroppen kriblet av små forventningsfulle sommerfugler over det som snart skulle skje. Om tre dager skal jeg vise frem det jeg har jobbet beinhardt for siden dietten startet i april. Jeg føler meg mentalt klar og gleder meg til å vise det jeg har jobbet for.

Jeg har vært forberedt på at denne reisen ville bli tøff; både fysisk og psykisk. Jeg har stilt hodet inn på at det ville bli både oppturer og nedturer, overveldende følelser og tårer. Den følelsen jeg fikk i går var så sterk at det føltes ut som at ingenting annet betydde noe. Ikke en eneste gang i løpet av disse månedene har jeg vurdert å slutte og nå er jeg snart i mål.
 

"Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke man kan føle når man blir utfordret og må investere energi i det man gjør. Denne formen for lykke henger ofte sammen med at man engasjerer seg når man er i ferd med å oppnå det man ønsker og forventninger til tilfredsheten etterpå. Engasjementslykke er knyttet til "å ønske-systemet" i hjernen; vi blir oppspilt, engasjert og aktive når dette systemet er aktivert."


For å være lykkelig spiller fem avgjørende faktorer inn: å lære noe nytt, å ha nære sosiale relasjoner, å være i fysisk aktivitet, å være oppmerksom og tilstede, og å gjøre gode gjerninger.
Aldri har jeg følt meg så bevisst og tilstede som det jeg føler nå. Jeg tenker på hva jeg selv vil og hva jeg selv ønsker å oppnå, ikke hva alle andre forventer og ønsker av meg. Teamvennene mine på gymmet, den støtten de gir og det miljøet jeg har rundt meg er jeg enormt takknemlig for. Hver dag har jeg lært noe nytt om meg selv, kroppen min har blitt bedre på alle mulige måter og jeg føler meg vel. I tillegg har jeg bakt utallige kaker til alle som ikke har vært på diett mens jeg selv har vært det, noe som har gitt meg følelsen av å gjøre andre glad.
Dette oppsummerer de fem faktorene som trengs for å være lykkelig, og jeg kjenner på den gode varme følelsen av å være tilfreds og stolt av meg selv og det jeg har oppnådd.

Jeg tror det er dette det å gjennomføre en diett handler om. Å kjøre kroppen sin så hardt krever endel av en og ikke minst en stor viljestyrke. Og hva er egentlig viljestyrke? Viljestyrke er evnen til å overstyre umiddelbare impulser for å nå et langsiktig mål. Å være på en diett og å stille i bikinifitness handler om så mye mer enn å oppnå "drømmekroppen". 

Det handler om mestringsfølelse, om å pushe seg forbi det man trodde var mulig og å nå målet man har satt seg.


SONY DSC
 

Legg igjen en kommentar
1

Emotionally unstable

 

Let's be honest..


SONY DSC


Den siste uka før konkurranse er virkelig ikke lett. Det er nå den virkelige utfordringen begynner. 

Jeg føler meg som et ustabilt vrak, og til tider sliter jeg med det å bare måtte forholde meg til meg selv. For å ta et eksempel.. I går var jeg på kjøpesenteret Kvadrat for å ordne et par siste ting til konk. Jeg var i tidenes humør, til tross for "null carb day", og koste meg skikkelig med å gå rundt å myse alene. Plutselig, bare helt utav det blå og for ingen spesiell grunn, ble jeg kjempetrist og følte meg lettere deprimert. Jeg følte en intens trang for å gråte, og følte meg i tidenes dårligste form og ville bare hjem. Jeg tenkte jeg måtte få ordna de siste tinga i en fei og gikk inn på Mac for å ordne siste rest. Der ble jeg møtt av en kjempesøt jente og vipps - så var humøret på topp igjen! Haha herregud.



Det er ikke rart man blir litt ustabil når hele kroppen er i stressmodus. Jeg vil tro at kroppen er i mer eller mindre hormonubalanse, og det påvirker humøret enten man vil eller ei. Jeg er jammen glad ikke hele prosessen er sånn! En helvettesuke skal jeg holde ut, for om en uke sitter jeg med jentene mine og teamet, og spiser hotellfrokost :D Omg, it's so close! 



 

Legg igjen en kommentar

Vis flere innlegg

hits